BERGEN, NORGE: For 19. år på rad kommer de, sortkledde fra hele verden, for å feste i black metalens vugge. I år er de flere enn noensinne, og sørger for publikumsrekord på metalfestivalen Beyond the Gates. Ikke så rart, kanskje, for på plakaten står navn som Emperor, Mayhem, Watain, Abbath og Arcturus.
Av: Vigdis Meidell
Den norske byen Bergen blir ofte kalt verdens black metal-hovedstad. På mange måter var det her det begynte, i overgangen mellom 1980- og 90-tallet. Her spilte band som Immortal, Burzum, Mayhem og Emperor inn sine første plater. Her gjorde Varg Vikernes sitt famøse intervju med Bergens Tidende, og sendte Norge ut i en blanding av fascinasjon og satanic panic. Her brant kirkene på rad og rekke. Og sist, men ikke minst, her lever ekstremmetallen i beste velgående fremdeles.
I kjølvannet av suksessen til Burzum, Immortal og de andre, fikk verden øynene opp for bergensband som Gorgoroth, Taake og Enslaved. Gjennom årene har flere fulgt etter, og bergensk black metal har blitt en betydelig norsk eksportvare. I år 2000 fikk byen sin egen metalfestival, Hole in the Sky. Da denne takket for seg i 2011, overtok Beyond the Gates. I år strekker festivalen seg fra 21. til 24. august. I tillegg til en haug med spin off-arrangementer, med blant annet listening sessions og ølsmaking, fordeles konsertene på stedene Hulen, Kvarteret og USF Verftet. USF Verftet er moderskipet, og det er her vi befinner oss nå.
Fornøyd publikum
Festivalen dekker et bredt spekter av sjangre. Med sukkersøte Lucifer som ett ytterpunkt og black metal-veteranene som et annet, ruler energiske Midnight, rocka Horisont og doom-legendene i Candlemass som noe midt imellom. Utenom disse, finner man noget for enhver (metal-)smak.
Synnøve Sørensen og Kristin Krabbestig har kommet for å se avant-garde-metal-bandet Arcturus. Etter konserten har de følgende dom:
Kristin: Veldig bra! De var mørkere enn vanlig. Mindre sirkus, men det var veldig gøy.
Synnøve: Akkurat da jeg sa til deg at jeg savnet sirkus…
Kristin: … så kom sirkuset.
Synnøve: Da slo de til med en låt fra Sham Mirrors, som er et av de store sirkus-albumene. Fra derav følte jeg at konserten løftet seg flere hakk.
Kristin: Rekkevidden på vokalen er jo bare helt sinnssyk. Altså, det er faen meg få metal-vokalister som kan gjøre hele den der a-ha-ha-ha [demonstrer lys vokal]. Det er det som gjør det gøy! Og så er det ikke blodalvor.
Synnøve: Nei, de leker seg på scenen, og det merker publikum. Det begynte rolig, mest med blodfans, men etter hvert som konserten gikk, så tok publikum mer og mer fyr.
Kristin: Ja, dette er et sånt band som får flere og flere fans.
Metalizeds utsendte er helt enig. Arcturus er et band som våger å stikke seg ut. Spektakulært lysshow, snåle sceneantrekk og en vokal fra en annen verden. Slike band er sjelden vare.
Emperor, derimot, er tro mot tradisjonen, og til tross for at dette er første konsert i Bergen på over 20 år, og salen koker av kaos, er det få overraskelser å vente. Publikum vet hva de får, og Emperor leverer varene. Bunnsolid. Symfonisk. Knallhardt. Jævlig bra, men ikke særlig spennende.
Fornøyde Emperor-fans, er det imidlertid mange av. Blant annet Kadaver, vokalist i det bergenske black metal-bandet Istårn, og kompisen hans Jon Husom.
Kadaver: Jeg er her bare for å se Emperor. Det er noe magisk med Emperor. Egentlig er de et dødt band, som bare eksisterer for å spille de konsertene de gjør nå. For min del kunne de spilt mer fra de siste platene sine i kveld, men dette er andre gangen jeg ser dem, og jeg vil definitivt se dem igjen.
Jon: Dette var min tredje Emperor-konsert, og den beste. Lyden var bra og det var gode låtvalg. Det er alltid gøy med Emperor, for det er så høyt nivå på alle i bandet.
Kadaver: Bare det å følge med på Ihsahn, det er jo som å se Mozart. Det er et helt latterlig nivå på den mannen. Det er helt sykt hvor flink han er å spille og hvor flink han har vært til å komponere, både med Emperor og med sitt eget. Det er helt spesielt. Det er magi.
Jon: Det var mye magi i publikum også. Alle var helt med.
Kadaver: Problemet med forrige gang jeg så Emperor, var at det var i fullt dagslys. Det gjør noe med stemningen. De var mye bedre innendørs. Da fikk de tettere kontakt med publikum.
Blackpackers fra fjern og nær
Som nevnt er det ikke bare nordmenn på Beyond the Gates. Også denne gangen har det kommet folk fra alle verdenshjørner. Byen syder av black metal-turister, eller på «godt norsk»: blackpackers. Patricia Blancas fra Mexico City er en av disse.
– I have seen so many bands and I have bought a festival t-shirt with all the bands. This is a very important festival, and it is fucking awesome. It is amazing how people get together and share things, and you can get along with your friends, have a drink and just chill and see all these amazing bands. Like Midnight, they were fucking awesome, and I loved Emperor as well.
En annen av årets blackpackers er Tim Simonis fra Holland. Tim har ikke nøyd seg med Beyond the Gates. Han har også alliert seg med venner i Bergen, og fått se steder de fleste black metal-nerds bare kan drømme om.
– I have had a tour through Bergen’s black metal history, guided by a friend of mine. For me it has been the best experience in Norway so far.
Tims «innfødte» venn har kjørt han til stedene der Varg Vikernes & co åpnet fyrstikkesken på 90-tallet (Storetveit kirke, Åsane kirke og sist men ikke minst, ærverdige Fantoft stavkirke), og til stedene der Vikernes holdt hus da han herjet som verst.
Det vil si Lille Markeveien 5, hvor han bodde da han laget Burzums første demo-tapes, og Ibsens gate 45, hvor han lot seg intervjue av Bergens Tidende i 1993. Intervjuet førte til hans arrest (med pågripelse på samme adresse), og startet mediehysteriet som gjorde norsk black metal verdenskjent og gav han tilnavnet Greven.
Apropos arrestasjon. Tim fikk også gjenskapt det klassiske avisbildet, der Vikernes ledes ned trappene til forhør i Bergen Tingrett. I tillegg fikk han se Grieghallen og reise til Lysekloster i nabokommunen Os. Lysekloster er et myteomspunnet sted, både for metalfans og andre. Klosterruinene pryder coveret til Immortals debutalbum, Diabolical Fullmoon Mysticism, og var «kulisser» i musikkvideoen til Call of the Wintermoon.
Ved siden av Lysekloster, fikk Tim også se en annen bortgjemt black metal-kulisse:
– We also went to see the WW2 bunker where Euronymous and Varg took pictures. I am so grateful to my friend who brought me on this trip.
Publikumsrekord
Tilbake på festivalområdet, USF Verftet, syder det av liv både inne og ute. I tillegg til konsertsalen, finner man flere rom med bar og sittegrupper. I ett rom kan man kjøpe merchandise, i et annet kan man nyte en overraskende kultivert kunstutstilling. Utenfor skvulper bølgene i takt med musikken, der de sortkledde nyter sin pilsner på bryggekanten.
Ved ett av bordene sitter representanter for den neste generasjonen av norsk ekstremmetall. Hauk og Invisus fra Blodhemn, Beleth fra Djevelkult og Andreas fra Sepulcher. Blodhemn, Djevelkult og Sepulcher høster god kritikk i både inn- og utland, men i dag trives de som publikum, og chiller med en øl før Midnight-konserten. De er godt fornøyde med festivalen, og de er ikke de eneste.
Beyond the Gates-general, Torgrim Øyre, har også en god dag. Han er stolt av hva han og kompanjongene har fått til.
– Festivalen har gått over all forventning. Hittil har alt vært problemfritt, og det har kommet mer folk enn noensinne. Ikke bare har vi satt publikumsrekord i år, men vi har også solgt ut alle early bird-passene til neste år.
August 2020 er ennå et stykke unna, men om line-upen blir like sterk da som nå, utelukker vi ikke at Metalized tar turen.
Billeder: Vigdis Meidell og Photographer Jarle H. Moe
